
Da jeg var 16 var det ett fett hva jeg gikk med så lenge jeg hadde push-up bh, miss sixty jeans og buffalo sko. På vgs gikk jeg med så mye farger jeg overhodet kunne klare (hehe jeg gikk tegning, form, farge). Tja stilen min etter det kan vel ikke defineres som annet enn.. eh.. jeans og tøys. Jeg klarer ikke ha èn stil, for jeg vil ha så mange på en gang! Nå om dagen skal jeg innrømme at det går i sort og kjoler. Helst skulle hele klesskapet mitt bestått av vintage kjoler, men som student kan jeg ikke bestemme dette selv, så det er fort gjort å ty til det sorte gamle jeg har i skapet. Men også dette sklir ut og jeg tyr til billige klær jeg finner i kleskjeden jeg jobber i eller i billige butikker. Jeg er ikke veldig stolt av billigradaren min, men etter å ha hatt rabattkort i klesbutikker i over 2år blir man kresen på pris. Muligens derfor jeg sitter konstant på ebay og kjøper plagg for maks 150,-

Jeg irriterer meg over folk som ikke kan kle seg, som drar på seg en hvit bukse i en str. for liten og viser alle cellulittene sine, som går med magekort selvom få burde vise magen sin og de som bruker tights som bukse, dette gjelder alle, da kan man heller gå i trusa, det er ingen forskjell!
Men hvem er jeg til å avgjøre at dette er dårlig klesstil og hvem bestemmer hva som er bra klesstil? Smak er vel rett og slett den enkeltes subjektive mening om hva som er fine og stygge klær?
Så hvem bestemmer da hva som er hot? Jo de som er flinkest til å påvirke flertallet, sosieteten. Det påstår iallfall samfunnslæren.
Jeg liker å tro at jeg ikke blir påvirket av kjendiser og motehusene med tanke på klesstilen min.. men der tar jeg vel feil.. Alle blir påvirket. Om man bevisst skulle hatt en helt unik klesstil må man rett og slett vokst opp i en hule eller på en annen planet. Jah..
Mai
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar