Mememe

Norskfrøkna mi på vgs synes jeg var så flink til å skrive og anbefalte meg å sende inn reisebrev til aviser for å tjene penger. Ikke det at jeg reiste så mye, og jeg klarte meg egentlig med jobben på Meny, så det ble aldri til det. Men jeg kunne pryde meg med novellen nærmest 6'er hun noen gang hadde lest(5+). Flaks med ideen heter det kanskje. Uansett er jeg stolt av novella mi, jeg fikk til og med lese den høyt i klassen. Jeg gleder meg til jeg finner den igjen i eskene jeg satt igjen hos mamma og pappa da jeg var 19... det er snart 6år siden det, hva i all verden ligger i de eskene!? Iallfall en novelle:)
Jeg har aldri skrevet et reisebrev før, så jeg tenkte jeg skulle gjøre det. Iallfall sånn jeg vil at et reisebrev skal se ut, jeg har aldri hatt opplæring i det.

Grunnen til at jeg skriver reisebrev om Drammen er at jeg vurderer å slutte i Drammensjobben min og det er vanskelig, veldig vanskelig. Ikke bare river jeg meg løs fra den beste plassen jeg har jobbet på noen gang, jeg river meg også vekk fra byen min, byen i mitt hjerte.
Det er vanskelig å i det hele tatt tenkte på å slutte i jobben, skrittet å faktisk slutte er ennå mer skremmende. Jeg har mistet jobben min på Eger da noen ikke klarer å betale lønninger og jeg må ha ny jobb i Oslo og det er ikke noe jeg ønsker meg mer enn èn jobb, ikke tre. Får jeg en jobb i Oslo som gir meg nok vakter, kan jeg si fra meg jobben i Drammen og all fremtidig pendling. Jobben i Drammen har gitt meg livserfaring, utviklet meg som person, er grunnen til at jeg befinner meg på studiene jeg går på nå og har gitt uendelig med salgskunnskaper og.. jobben er en del av meg, det er ikke en jobb det er en livsstil. Jeg innser at jeg muligens har utsatt en oppsigelse lenge nok.
Noen kapitler er vonde å avslutte.

Mai